Limbo

Dette må være den sterkeste spillefilmdebuten på svært lenge. Nå er Maria Sødahl en voksen dame – og samboer med Hans Petter Moland – men det kan neppe brukes mot henne. Limbo er godt skrevet og godt regissert, av internasjonalt nivå.

Rent personlig var det mye stoff å sette sjela i her. Både rollen som mor – men også det å være barn (og avhengig) av en forelder som mister fotfeste. Var tankefull og beveget da jeg kom ut fra kinosalen.

Synes nok mannstegningene og -plotlinjene var blekere og fungerte nærmest som litt fargeløs storymekanikk, men det kan være ok at et eventuelt mannlig publikum til denne praktfilmen får føle på kroppen hvordan det er å bli utsatt for lite engasjerende persontegninger fra filmskapere av det annet kjønn.

Limbo fortjener et stort publikum – la oss håpe at folk finner filmen!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s