Vårtur til varmere strøk

Må bare poste disse som bevis på at det finnes gode steder å være med en vintertrett kropp

  Les videre

Advertisements
Publisert i ferie | Legg igjen en kommentar

Blodig Alvor

Så teaterstykket Blodig Alvor av Yasmina Reza på hovedscenen National. Reza er verdens mest spilte kvinnelige dramatiker og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor. Teksten var måtelig interessant. Den fungerer som scenetekst men er uten dybde – i alle fall i sin norske oversettelse. Gode komedier får deg til å tenke etter. Her ble vi servert en lang rekke selvfølgeligheter.

Hvor mange melketenner kan slås ut før siste rest av sivilisert oppførsel forsvinner? Sitter folkeskikk og storsinnethet i ryggmargen hos dannede personer, eller ligger den bare som en tynn ferniss over vår sanne, voldelige natur? Og hva gjorde pappa egentlig med hamsteren? Det begynner med et kakestykke og ender med krig når to ektepar møtes for en sivilisert prat.

står det på vaskeseddelen. Skuespillerprestasjonene er helt ok, med Mads Ousdal som klart den mest interessante skikkelsen – advokaten med en bølle i magen (jeg kjenner etter hvert noen advokater, og de som kommer et stykke med karrieren sin har som regel mye glede av å bølle).

Først og fremst gir denne forestillingen meg tanker om teatersjef Tømtas repertoarvalg. Det finnes minst ti norske dramatikere som kunne ha skrevet en like god tekst – dersom teateret hadde vært villig til å gå inn i tekstutvikling. Noe norske teatret virker svært uvillige til å gjøre, med National på en av de fremste uvilje-plassene. Flere av mine dramatiker-bekjente forteller til dels hårreisende historier om hvordan man blir behandlet som levende dramatiker av dramaturgiatene rundt om i landet.

Blodig Alvor kunne ha vært norsk. Da ville det blitt en mer interessant forestilling. Idematerialet er ikke originalt, karkaterene er ikke spesielt overraskende, plotet helt middels. Gjenkjennelsesfaktoren ville ha vært høyere med en norskskrevet tekst – og dermed ville stykket ha fungert bedre for publikum.

Publisert i teater | Legg igjen en kommentar

Kjetil Østli: Politi og røver

Har nettopp lest ferdig «Politi og røver» av journalisten Kjetil Østli der han følger eks-politimann Johnny Brenna, samt en (eks-)kriminell ved navn «Petter»

Syns dette er en relativt bra og ærlig doku-bok. Det klart mest interessante aspektet er den forsiktige utforskningen av den moderne norske mannsrollen. I tillegg byr den på bra, men litt for få, glimt inn i metoder og tankesett blant politi og røvere.

Det jeg slet mest med var de lett overlessede referansene til tenkere og intellektuelle gjennom historien. Der bladde jeg. Ikke fordi tanker ikke er interessante, men fordi jeg syns de – med noen få unntak – var dårlig integrert i boka ellers.

Jeg ville også valgt å utelate referatene fra Nokas-ranet, boka står fint nok på egne ben uten dem.

Publisert i bøker | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Nokas

Endelig fikk jeg barnevakt og kom meg avgårde på Nokas-filmen. Oh yes. Det er ikke vanskelig å være enig med Brita Møystad når hun sier at dette er «En av de beste filmene som er laget det siste tiåret«.

Sentralt begrep: Underfortalt. Filmen påstår svært lite. Den holder opp hendelsen fra en rekke forskjellige vinkler. Du får som tilskuer rom til å være med og kjenne på kroppen hvordan det må ha vært å være til stede under ranet – som sivil, som bankansatt, som politimann og som raner.

Den er stramt, nesten klaustrofobisk fotografert av svensken Jakob Ihre. Praktfullt skrevet av Christopher Grøndahl og svært kresent og kompromissløst regissert av Erik Skjoldbjærg.

Det er nesten utelukkende brukt uerfarne skuespillere – for å øke autentisiteten, og det funker svært godt. De få erfarne skuespillerne som brukes leverer også svinbra rolletolkninger, både Tov Sletta (Toska), Marit Synnøve Berg (bankansatt) og Frode Winter (Schumann) fortjener å trekkes frem.

Og siste scene og sluttbildet, f*cking brilliant!

Les videre

Publisert i film | Legg igjen en kommentar

Limbo

Dette må være den sterkeste spillefilmdebuten på svært lenge. Nå er Maria Sødahl en voksen dame – og samboer med Hans Petter Moland – men det kan neppe brukes mot henne. Limbo er godt skrevet og godt regissert, av internasjonalt nivå.

Rent personlig var det mye stoff å sette sjela i her. Både rollen som mor – men også det å være barn (og avhengig) av en forelder som mister fotfeste. Var tankefull og beveget da jeg kom ut fra kinosalen.

Synes nok mannstegningene og -plotlinjene var blekere og fungerte nærmest som litt fargeløs storymekanikk, men det kan være ok at et eventuelt mannlig publikum til denne praktfilmen får føle på kroppen hvordan det er å bli utsatt for lite engasjerende persontegninger fra filmskapere av det annet kjønn.

Limbo fortjener et stort publikum – la oss håpe at folk finner filmen!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Treholt og ninjatroppen

Dette er en film jeg gjerne skulle ha sett var enda litt bedre. Originalmaterialet er overveldende friskt og hadde potensialet til å bli en ny Flåklypa. Det svikter dessverre på det helt banale: Evnen til å skape en fortelling og karakterer som engasjerer. Filmen drukner i sine egne påfunn. Vi som publikum vil så gjerne få lov til å slippe oss inn i universet og personene, men vi blir holdt på armlengdes avstand hele tiden.

Grunnleggende filmfortelling: «Someone wanting something badly, having difficulty getting it». Her er hovedpersonen Treholt en alt for obskur karakter med alt for mange triks i baklomma til at vi greier å identifisere oss med ham og målet hans. Manus burde gått enda noen runder før filmen gikk i opptak – det ville alle ha vært tjent med.

Det største lyspunktet er Trond Viggo Torgersens versjon av kong Olav. Der greier jeg å koble meg på og være med inn i et skjevt blikk på verden.

Litt ondskapsfullt kan man si at universet fungerte bedre i bokform. Synd, synd, for maken til friskt oppspark til en norsk film er det svært lenge siden jeg har sett.

Publisert i film | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Kroatia 2010

Kom oss endelig avgårde til Kroatia, besøkte studieveninne fra Boston (opprinnelig fra Var) og jentene hadde det topp! Begynner å bli så store nå at til og med mamma kan slappe av og få litt feriefølelse. Strand er en genial oppfinnelse!

Les videre

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar